Det blir stadig vanligere med plager som stiv nakke, hodepine, ”musearm”, ryggplager og lignende blant vår befolkning. Selv om årsakene til smerter og plager ofte er sammensatt, så ser man en tydelig korrelasjon mellom stress i hverdagen, stillesittende arbeid eller for fysisk tung jobb. De fleste bedrifter opplever at dette er en belastning som gir seg utslag i høyt sykefravær, dårlig arbeidsmiljø og lavere effektivitet.

Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykemelding og uføretrygd. Statistikker viser at over 50% av erstattede sykepengedager utover arbeidsgiverperioden skyldes muskel- og skjelettplager (Rikstrygdeverket). I tillegg rapporterer 20% av norske arbeidstaker om alvorlige muskel- og skjelettplager, og en tredjedel av uføretrygden har samme årsak (Arbeidstilsynet).

Mennesket er en bedrifts viktigste ressurs, og et hvert tiltak for at personalet skal trives og fungere optimalt i sitt arbeid, er en lønnsom investering. Veldig mange bedrifter har i dag fokus på dette, og blant de vanligste tiltakene er ergonomisk tilpassing av arbeidsplassen, fokus på sikkerhet, bruk av hjelpemidler og forsøk på individuell tilpassing.

Noen bedrifter har et økt fokus på dette problemet og har satt av tid til trening og behandling i arbeidstiden. Vår erfaring gjennom mange år er at disse to tiltakene har stor effekt. Mange sliter med tidspress, lyst eller overskudd til å trene etter jobb, så om man stimuleres til dette i løpet av arbeidsdagen, så er sjanse større til at man faktisk får trent, noe som beviselig har positiv effekt på muskel- og skjelettplager. Våre samarbeidspartnere som stimulerer sine ansatte til å ta kontakt for rådgiving eller behandling, gir også tilbakemelding om at de ansatte kommer raskere til behandling og får hjelp på den måten, og de får informasjon om sitt problem og hva som bør gjøres for å bedre problemet. En annen positiv effekt er at samspillet mellom bedriften og de ansatte blir bedre, da de ansatte føler at de blir tatt på alvor og fulgt opp for sine plager.

En naprapat kan hjelpe bedriften i alle disse ledd, fra en ergonomisk gjennomgang, til behandling, trening og rådgiving for at bedriften skal bli ”friskere” og kan bruke sine ressurser på riktig måte. Vi i Naprapatene AS kan komme til deres bedrift for å gi behandling og rådgiving, eller vi kan finne en samarbeidsavtale på en annen måte som bedriftens ansatte kan komme til en av våre klinikker.

Vår erfaring er at de bedriftene som ser hver enkelt ansatte som en like viktig brikke og tilrettelegger at de skal fungere med minst mulig plager, er en suksessfull bedrift i alle ledd.

Månedens tema er noe som de fleste har et forhold til, nemlig hodepine.

Dette er noe som de fleste opplever fra tid til annen. Noen har det en gang iblant, mens andre sliter med en eller annen form for hodepine flere ganger i uken, eller hver dag. Skriver dette innlegget etter inspirasjon fra naprapatkollega Lars Herbert Nordgård som blant annet skriver og driver www.kropp.no.Noe av informasjonen her er hentet fra hans artikkel. På kropp.no legges det jevnlig ut nyttig informasjon om helse og trening, så her kan de fleste få mange gode tips. Jeg vil i denne artikkelen først si litt om hva migrene/spenningshodepine er og så litt egne tanker og erfaringer rundt denne problematikken.

Det finnes mange ulike typer hodepine, hvor de vanligste og mest kjente typene er spenningshodepineog migrene. Jeg kommer til å fokusere mest på disse 2 typene i denne artikkelen. Andre typer hodepine kan være: Hodepine som kommer fra tann/kjeve, medikamentrelatert hodepine, forgiftningsrelatert hodepine (fyllesyke), Hortons hodepine (cluster), anstrengelseshodepine/orgasmehodepineog trigeminusnevralgi. Det er i tillegg en hel del andre typer som er uvanlig og som kan skyldes andre tidligere sykdommer eller lignende.

Hodepine er en relativt vanlig plage og det finnes flere ulike typer hodepine.Så mange som 8 av 10 har opplevd hodepine i løpet av det siste året. Ca. 5 % har det en eller flere ganger i uken. Opptil 40% av barn innen 7-årsalderen har hatt hodepine og innen 15-årsalderen er tallet 75%. Altså, ikke helt uvanlig!I de aller fleste tilfeller er hodepinen helt ufarlig, vondt og irriterende ja, men ufarlig.

Migrene:

Migrene er en vanlig hodepine. Den forekommer hos vel 10% av befolkningen. De fleste som får migrene får det før 50 års alder. Migrene forekommer hos barn men det er vanligst at migrene kommer i forbindelse med eller etter puberteten. Etter puberteten er det flere kvinner enn menn som får migrene.

Ordet migrene er opprinnelig fransk og er avledet av det greske ordet hemicrania og betyr halve hodet. Noe som gjenspeiler at hodepinen tradisjonelt rammer halve hodet. Imidlertid viser det seg at hos bare 40% av pasientene er det bare rent halvsidige smerter. Hos vel 40% starter smerte i begge sider av hodet. Hos de siste 20% begynner smerten halvsidig og brer seg deretter til hele hodet.

Migrenesymptomer

• Kvalme eller brekninger
• Oftest halvsidige smerter
• Lys og eller lydskyhet
• Pulserende eller bankende smerte

Smerten er moderat til sterk og varer ubehandlet 4 til 72 timer. Forverring ved fysisk anstrengelse(informasjon hentet fra migrene.no).

Spenningshodepine

Dette er den vanligste form for hodepine. Det er antatt at nesten 80% av alle mennesker har erfart denne hodepineformen en eller flere ganger i løpet av livet. 38% av befolkningen erfarer denne hodepinen hvert år. Omtrent en tredjedel av personene som har denne tilstanden har den oftere enn hver 14.dag.

Denne tilstanden deles inn i en episodisk form, som omtales her, og en kronisk form som er sjeldnere. Denne omtales under kroniske hodepiner.

Symptomer: Smerten er typisk mild til moderat og smerten forsterkes vanligvis ikke av fysiske anstrengelser. Smerten er jevnt pressende/klemmende. Kvalme og oppkast skal normalt ikke forekomme. Smerten er typisk i begge sider av hodet og kan enten kjennes i tinningene og eller fra midt på hodet og utstrålende mot nakke. Aurafenomener forekommer ikke. Smerten kan vare fra 30 minutter til 7 døgn.

Utløsende faktorer:Den mest typiske utløsende faktor for denne hodepinen er søvnmangel, ellers vil stress og emosjonelle plager kunne øke hyppighet av denne tilstanden. Dette er alle faktorer som øker spenning i muskulatur i nakke/skuldre som er det som normalt sett står bak hodepinen (informasjon hentet fra migrene.no).

Våre tanker, kliniske erfaringer, tips og triks rundt disse 2 typene hodepine:

Er hodepine bare mangel på smertestillende tabletter?

Nei, hodepine er ikke mangel på paracet eller ibux!
Har du forresten lest pakningsvedlegget på f.eksibux?
HODEPINE er en av de vanligste bivirkningene til disse medisinene ifølge pakningsvedlegget.

Det er ofte lett å ty til smertestillende når man får hodepine, men løser dette problemet? Tar det årsaken til at du får hodepine? Gir det langvarig resultater, eller opplever du at hodepinen stadig kommer tilbake? Jeg synes det er helt greit innimellom å ta smertestillende medisiner, men om det blir så man spiser det mange ganger i uken så synes jeg det er en dårlig løsning på smerteproblematikken.

Hvis jeg sier at fysisk aktivitet har en positiv effekt på hodepine, ville du gitt dette er forsøk over tid eller er det for enkelt å ta den ene pillen med paracet?

Som naprapater jobber vi daglig med pasienter med nakkesmerter og hodepine. Vi ser en del ulike hodepinevarianter, men det vanligste er det vanligste, altså spenningshodepine og/eller migrene. Vi synes selv vi har veldig gode resultater på denne gruppen pasienter, og hodepinen er ofte enklere og raskere å bli kvitt enn nakkesmertene. I all hovedsak kommer spenningshodepinen av spenninger i muskulaturen i nakke/hode/skuldre. Gjennom blant annet å behandle muskulaturen i dette området i tillegg til å «justere» nakke og brystryggen blir dette som regel bra. Kombinerer man behandling med trening som retter seg mot å forebygge at det kommer tilbake så er mulighetene for å slippe hodepinen store. Så vil alltid søvn, kost og stress være faktorer som er viktig å handtere på en fornuftig måte.

Når det gjelder migrene så sier vi ikke at vi behandler migrene, men det vi har lagt merke til er at også migrene og hyppigheten på migreneanfall henger tett sammen med hvordan nakke og muskulatur i nakke/skuldre fungerer. Etter min erfaring er nakkesmerte og spenningshodepine den absolutt vanligste «triggeren» som starter et migreneanfall. Og fjerner man den så blir også migrenen borte hos mange pasienter. Også her er det viktig å passe på søvn, mat, stress etc. for å unngå anfall. Noen med migrene har andre «triggere» som utløser anfall, det kan være en spesiell matvare, en duft eller andre ting, dette selvfølgelig ikke noe vi kan gjøre, men det kan da være smart å føre en hodepinedagbok.

Hodepinedagbok:Her bør du over en periode daglig notere ned matinntak, hva du har drukket, trening, jobb/møter/stressnivå osv. Da kan du gå tilbake og se hva som eventuelt kan ha trigget anfall og se om du har en rød tråd der, som f,eks etter inntak av en type vin eller ost, da vil du naturlig nok prøve å unngå inntaket av dette.

Det finnes også egne migrenemedisiner som har god effekt for en del. Det kan være medisiner man tar forebyggende eller ved anfall. Her bør du i så fall kontakte din fastlege for utredning og eventuell medisinering.
Dette var litt om spenningshodepine og migrene. Skulle du med hodepine ha noe spørsmål rundt hva vi driver med, hvordan vi jobber etc. så send oss gjerne en mail på post@naprapatene.no

Ønsker alle et godt og hodepinefritt år!

Mvh

Naprapatene AS

Referanser:

-Sykdomslære, indremedisin, kirurgi og anestesi. Dag Jacobsen, Sverre Erik Kjeldsen, Baard Ingvaldsen, Kristin Kund, Kaare Solheim. Gyldendal Norske Forlag AS 2001
-Neurologi Fjerde opplag 2006, redaktør Christina Brynolfsson.
–http://www.linde-healthcare.no/no/products_services_ren/information_for_the_public_patients/diseases_treatment/cluster_headache/index.html

–http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/symptomer/hodepine-veiviser-2432.html

–http://nevro.legehandboka.no/hodepine/generelt-om-hodepine/generelt-om-hodepine-33834.html

–http://www.migrene.no/diagnose/migrenetyper

-Bryans R¹, Descarreaux, Duranleau, Marcoux, Potter B, Ruegg R, Shaw L, Watkin R, White E.  Evidence-based guidelines for thechiropractictreatmentof adults withheadache. 2011 Jun;34(5):274-89. doi: 10.1016/j.jmpt.2011.04.008.

–www.legehandboka.no/hodepine

Under en graviditet forandrer kvinnekroppen seg, muskulatur og bukhinnen blir strekt, huden blir utvidet og i tillegg produserer kroppen flere hormoner som er med på den fysiske og psykiske prosessen.

Den første tiden etter at barnet vel er ute vil huden fortsatt være ut tøyd, mage-muskulaturen og bukhinnen være strekt. Magen har altså ikke samme spenst som den hadde før graviditeten og muskulaturen har ikke den samme funksjon som tidligere.

Noe av det viktigste etter en graviditet er å få tilbake funksjonen i mage-muskulatur og bekkenbunnen. Dette kan være utfordrende for noen, hvordan aktiverer man denne muskulaturen og hvilke øvelser bør man begynne med, før annen tradisjonell trening?

Opplever du at magen buler eller at du får en liten pyramide på magen da du gjør visse mageøvelser? Da kan det tyde på at du har en deling av de rette magemusklene og en svak bukhinnen. En svak bukhinne klarer ikke holde igjen magens innhold og derfor blir magens innhold presset ut. Denne tilstanden kalles for diastase. En diastase kan oppleves både ubehagelig og kan gi ulike plager.

Som naprapat møter vi mange kvinner, mødre med barn på 1 år eller 21 år som fortsatt har vanskeligheter med å aktivere disse muskelgruppene. Ved å trene bekkenbunn og kjerne-muskulaturen kan man i de fleste tilfeller forebygge rygg -og bekkenplager, lekkasje og en bulende mage.

Ønsker du veiledning eller har spørsmål om din mammamage? Vi på Naprapatene AS er klarer til å hjelpe deg.

Mvh

Vinteren har kommet i store deler av landet, og forhåpentligvis har du skiftet hjul på bilen din. For mange av oss er det en periode der vi bør tenke litt på vedlikeholdet av vår egen kropp også.

Vi går inn i en tid der mange av oss er i mindre bevegelse pga. at føret utendørs blir dårligere, det blir kaldere, det blir mørkt osv. Hagearbeid og turer i skog og mark blir ofte byttet ut med tv-titting og generelt mer stillesitting. Etter hvert som ukene går så kan avstanden til joggeskoene og helsestudio bli veldig lang.

For mye jobb, stress av ulik art og for lite fysisk aktivitet, kan lede til at man begynner å kjenne litt på at kroppen ikke fungerer helt som den skal. Det kan være ryggen som krangler litt ved snømåkingen eller at man kjenner at skuldrene kommer nærmere ørene for hver dag som går mot jul. Plutselig så har hverdagen blitt fylt med mye smerter, nedstemthet og generelt senket livskvalitet.

De aller fleste av oss vet hva vi skal gjøre for å unngå plagene, men allikevel er det en utfordring å få det til. I verst fall så leder det til at plagene blir såpass uttalte at man må oppsøke en terapeut av noe slag for å komme seg i gang igjen. Vi som naprapater kan hjelpe deg i gang igjen når du allerede har fått plagene, men i en perfekt verden så hadde man ikke hatt bruk for oss.

Så hvordan kan man klare å holde kroppen i form gjennom hele året? Mye ligger på det mentale nivået og å skape seg gode rutiner over tid. Under kan du se en tegning av to hjul som gir ulike resultat. Kanskje er det på tide at du også legger om til riktig hjul for din hverdag. Om du trenger hjelp til å komme i gang så står vi på Naprapatene AS klare til å hjelpe deg.

(takk til Naprapat Einar Svindland for oversettelse av modellen)

Mvh Naprapatene AS

Naprapati er en behandlingsform som bygger på avansert manuell medisin. Med begrepet avansert manuell medisin menes at man som naprapat bruker hendene for å undersøke og behandle dysfunksjoner og smerteproblematikk i menneskets bevegelsesapparat; det vil si muskler og skjelett som igjen påvirker kroppens nervesystem.

Naprapati innebærer å diagnostisere, behandle og rehabilitere smertetilstander og funksjonelle problemer i ledd og muskler. Behandlingen bygger på ortopedisk medisin kombinert med god kunnskap om bevegelsesapparatets oppbygning og funksjon. Denne tanken ligger til grunn for naprapatien og kan betegnes som selve kjernen. Funksjon er et sentralt begrep for naprapaten i både undersøkning og behandling. En forandret eller nedsatt funksjon, for eksempel bevegelse, kan påvirke fysiologiske mekanismer i kroppen som i sin tur kan gi ulike smertetilstander.